Mitt første innlegg i denne etterspurte bloggen, har jeg dedisert til mine daglige bussturer til skolen. I skrivende stund, sitter jeg og savner de morgenene i Norge hvor jeg klokken 07.30 løper ned til bussen i minusgrader, faller regelrett på isen og får hull i buksene. Krabler meg opp igjen for å se meg rundt og forsikre meg om at ingen så meg, i lykkerus over at ingen var i nærheten tar jeg et skritt videre, videre mot holdeplassen, den enten tomme holdeplassen eller holdeplassen med besøk av 2 til 3 andre. Der, i svingen ved Leangbukten på slaget 07.45, kommer´n. Bussen, bussen som ikke gir fra seg lyd (støy), bussen som faktisk stopper for å plukke meg opp, bussen som i tillegg stopper helt så jeg slipper å ta sats for å hoppe på, bussen som har flere seter ledige, bussen med varme (eller air condition om sommeren), bussen som sier ifra når jeg skal gå av, bussen du ikke trenger og holde deg krampaktig fast i for og ikke bli slengt rundt, bussen som da også stopper i det jeg skal av og i tillegg stopper helt.. Slik at jeg slipper å hoppe av i fart. Denne bussen, den norske fine grønne bussen som vil være som en kilo russisk kaviar servert på diamantbelagt fat av gull fra antikkens dager, i forhold til den rustne blikkboksen av en buss jeg bruker som fremkomstmiddel til skolen.
Skolen starter 07.45 hver dag. Bussturen tar mer eller mindre 20 minutter, men likevel må jeg stå på bussholdeplassen senest 07.00. For det første er køen, på øyemål, ca. 6 meter pluss at du kan adde noen meter du rykker bakover for hver gang det kommer en gammel (som regel feit) gammel dame som steller seg foran alle. Enten så kommer det 3 busser rett etter hverandre, 1 hver time, 1 hvert 10 minutt eller kanskje den dagen kommer det ingen buss i det hele tatt. Da er bussjåførene i streik, og jeg ser dem drikke øl mens de sperrer hovedgaten (der universitet ligger) og ler og koser seg der jeg ankommer i taxi, som må kjøre 15 min omvei ettersom bussjåførene har stengt alle andre veier. Når det først kommer en buss er det forskjell på om bussen er full eller ikke og om det er sommer eller vinter.
Bussen kommer alltid kjørene i 80 km/t i denne 40 -sone trange gaten hvor jeg står og venter. Skal han snart bremse tenker jeg, mens i det han passerer skjønner du at bussjåføren innser at har glemt at han skal stoppe der. Han slår ut med hendene (altså hendene er da ikke på rattet) og gasser på videre, mens han i siste liten griper rattet og tryller frem noen unna manøvrer som gjør at han ikke kjører ned de som står langt inne på fortauet. Da står jeg som regel igjen med en ganske så stort hosteanfall, etter all eksosen denne blikkboksen smalt midt i trynet mitt, og den evt. hvite genseren jeg tok på meg har nå blitt grå
Alternativ 2 når dette skjer er at han innser i det han passerer at han skal stoppe, og faktisk stopper.. Eller det vil si han står på bremsene og du kan se at alle inne på bussen fyker fremover mens de febrilsk prøver å holde seg fast. I det bussen stopper, kommer den en bussbremse-lyd som er så høy at det skjærer i ørene dine. Så høyt at de pengene jeg skulle unne meg på en god lunsj den dagen, blir brukt til den billigste yoghurten og resten går i sparekassen min til de høreapparatene jeg nok må gå til innkjøp av om 5 år.
Om morgningene når vi ofte er mange i kø så er vi så heldige at om bussen stopper, så stopper det helt! Så det er en fordel med at det er lang kø…
Videre, om bussen stopper og vi faktisk får prøve å skvise oss inn på bussen, så er det som sill i tønne. Vi trøkker oss innover, og sistemann som ”får plass” henger som regel litt halvveis utenfor døren til neste stopp, mens vi andre som var så heldige og komme på den første bussen som kom, må organiserer oss inne på bussen.
Er bussen tom og det ikke er kø (noe som bare skjer sent på kvelden, eller midt på dagen), så har bussjåførene en annen taktikk. Da stopper nemlig bussen aldri helt. Enten så gidder han rett og slett ikke. Eller så er det fordi at om sommeren er det som regel fordi så lenge bussen kjører så får sjåfør og passasjerer luft ved at den kjører.. Så når du da ser bussen begynner å bremse må du selv raskt hode regne hvor bussen vil ha lavest fart. Når bussen er ca. 15 meter unna må du begynne å trippe litt, slik at du raskt kan lade opp til bykset du må ta for å komme deg på, det samme da når du skal av, du må hoppe litt ut til venstre (med kjøreretningen) for og ikke miste balansen i det du hopper ut. Visa versa sommer som vinter, så stopper den ikke, og dørene går som regel bare halvveis opp pga. folk på bussen fryser, så da må man passe på å sikte enda bedre for å treffe døren i det du hopper på. Samtidig, når du har kommet på må du ha bussbetaling klart fordi i det du har en fot innenfor, gasser de opp til 80 igjen, og du kan lett bli slengt slik at hodet ditt smeller i alt det måtte kunne smelles i.
Den jævligste tiden til å busse i Buenos Aires by, er om sommeren. Da tar ingen undergrunnsbanen fordi det er en badstue på skinner, og folk tyr til bussene.
Det som er viktig når det er sommer og full buss, er å komme seg så langt bak som mulig, eller klare å skvise hodet litt frem helst litt bak et åpent vindu slik at når bussen kjører så får du luft i små perioder. Helst burde man stå i midtgangen rett bak midtre dør, den er størst, og man får da mer luft, når døren åpner og lukker seg i fart. Det er også viktig å komme seg på den bakre del slik at du ikke står nede i midten, der står alltid de som er mest svette. Og de skal alltid holde seg i håndtakene i taket, og faren for at ansiktet dit blir liggende i en hårete og svett armhule er meget stor, og har ansiktet ditt først blitt plantet der, så er det ikke lett å komme seg ut før et evt. stopp hvor forhåpentligvis noen skal av og du kan rette opp stillingen din før de som skal på kommer. Har du kommet deg trygt bak, helt bak til de 5 setene hvor ingen skal forbi er det bare å lukke øyene og vente til du endelig er fremme.. Om man ikke kommer seg dit må man gjøre seg klar 3 stopp før man skal av , for å få most seg frem til utgangen, altså når bussen står stille. Så veien frem til døren går i 3 intervaller, 1 per stopp.
Likevel er bussturen om sommeren enn drøm enn i forhold til når det regner. Alle argentinere tar som regel med seg sin åpne paraply med inn på bussen og skal alltid slå den ned midt oppi havet av mennesker, noe som alltid fører til at noen kjefter på hverandre, helst så høyt at de lager show for hele bussen.
Det er det så mye dugg i bussen at bussjåføren som regel reiser seg og gnikker på vinduene for å få det fjernet…Da så klart mens han kjører.. eller så driter han i det og titter i ny og ned ut av vinduet, eller i den lille åpningen han fant nederst på ruten. Like hyggelig er det uansett hver gang du står på din endestasjon og du er like hel, litt mørbanket eller gjennomsvett inngår da i like hel.
kokkosargentina 